Debatten on Mikrobølgene

Dette er boken som forteller historien om hvordan USAs strålevern for mikrobølger ble til – og hvordan vi fikk et strålevern som ikke verner, men gir helse- og miljøskader. Boken består av tre deler De to første delene utkom i 1984 som «The Microwave Debate» på det prestisjetunge forlaget MIT Press og var skrevet nesten som en «akademisk triller» av professor Nicolas Steneck ved University of Michigan, med bistand fra en medisiner og en radiofysiker. I 1984 hadde USAs strålevern nettopp «satt seg» i form av retningslinjer og standarder etter omfattende forskning og dyreforsøk finansiert over militære budsjetter. Stenecks beretning er derfor ekstra interessant: Han var med selv. Han krydrer boken med anekdoter og nærbilder, og han skriver så lite teknisk at boka også passet for studentene han underviste i vitenskapshistorie, i etikk og forskningspolitikk. Det ble etter hvert dette synet på helse- og miljøvirkningene som WHO aktivt utbrer nå på verdensbasis: – Bare akutt oppvarming kan gi skadevirkninger fra mikrobølget stråling, og ingen andre virkninger kan påvises godt nok til at det gir grunnlag for å begrense eksponeringen! Dette synet ga bransjen maks armslag. Steneck formidler i detalj – saklig og objektivt og med refleksjoner – hvordan dette gikk til, fra de første diskusjoner på 1920-tallet og framover til 1984. Her er mye uventet og spennende stoff, både om medisinere, om forsvaret, om eksotiske forsøk, om biologi, byråkratiske irrganger, standardiseringsarbeid, massemedia og Den kalde krigens politikk. Til og med strålevåpen og tankekontroll er han innom. Men Stenecks fortelling slutter altså i 1984. Derfor spurte Einar Flydal professor Tom Butler, University of Cork, Irland, om han kunne skrive et tillegg spesielt for den norske utgivelsen. I februar i 2022 fullførte han en helt nyskrevet og omfattende del 3 til boken. I den gir Butler leserne en oversikt over hva som er kunnskapen på feltet nå i 2022. Og han forteller i detalj om hvordan de gamle eksponeringsgrensene fortsatt forsvares – med teknikker fra tobakksbransjen. Han viser at dette forsvaret er foreldet, faglig snevert, og rammes av de fleste etiske retningslinjer og krav til vitenskapelig moral som man kan forestille seg. Både Steneck og Butler viser oss hvordan de mange ulike kreftene påvirker eksponeringsgrensene: fagtradisjoner, det militære, næringslivet, politikken, media, byråkratiet, vel-foreninger og aksjonister – og dette skjer ofte på uventet vis. Dette viser hvordan bransjen og forskere inngår i et spill – både drevet av malplasserte fagtradisjoner og forretningsmessige behov – som avviser god forskning ved hjelp av «den oppkonstruerte forkastelsens metode»